Bevissthetsfellesskapet
Manifest
I denne delen vil vi dele postulatene til Bevissthetsfellesskapet (Comunidad de la Consciencia).
For å gjøre det lettere å skille dem ut, kan det kanskje være lærerikt å starte med de tingene vi ikke kommer til å dele her:
Dette fellesskapet tror ikke på bønn, heller ikke på fellesbønner, eller noe annet relatert til denne antatte kraften. I Bevissthetsfellesskapet ønsker vi ikke å fortsette å villede folk med «tro»; i denne forstand foretrekker vi å stole på handlingens kraft.
Vi tror heller ikke på kontakt med overmenneskelige vesener som kunngjør sin ankomst, eller noen av den typen allegorier – kall det gjerne New Age – som ikke er noe annet enn et sammensurium av forvrengninger for å kunne selge bøker og dokumentarer. Altså, i bunn og grunn, for å tjene penger gjennom markedsføring rettet mot troende menneskers uvitenhet. Vi har ikke den fjerneste anelse om hva markedsprisen for en halvkilo prana er på spiritualitetsmarkedet, men viktigst av alt: det interesserer oss overhodet ikke.
På internett og sosiale medier er det vanlig å støte på folk uten særlig kritisk sans som rett og slett bare deler andres innlegg på nytt for å late som om de bidrar, men i virkeligheten er det ikke mer enn nettopp det: en ren pretensjon.
Her vil du aldri se innlegg om pinealkjertelen, chakraer, diamantvesener som er bevisste på lyset fra solkristusen, ei heller meldinger om ankomsten av den nye jorden og alle disse pseudokreftene.
Det finnes mer enn nok informasjon på nettet om slik pseudovisdom, forkledd som mystikk, meditasjon, magi, og denne endeløse rekken av konsepter som ikke tjener til annet enn å forsterke de illusjonene som hver enkelt har pleid og styrket over lengre tid. Men vit at en illusjon aldri vil kunne seire, og i dette fellesskapet, aller minst.
Én ting er å respektere hver enkelt persons tro, religioner eller fantasier, en helt annen ting er å hjelpe dem med å promotere dem, vel vitende om at de i virkeligheten besitter svært lite kunnskap om mange av temaene de ofte skryter av eller viser frem.
Oppriktighet er viktig i vårt fellesskap. Etter å ha sett så mange virtuelle skapelser, sitter man gjerne igjen med en følelse av skepsis, der det blir stadig vanskeligere å tro på alle disse absurde forestillingene. De er jo ikke noe annet enn et produkt av andres fantasi, kanskje med hvem vet hvilke hensikter.
Til dere som ønsker å bidra her, ber vi vennligst om at dere baserer innleggene deres på egne opplevelser eller erfaringer. Det er velkjent at innen bevissthet eller spiritualitet, løper «kopier og lim inn»-metoden en stor risiko for å ikke være noe annet enn tåkelegging som spres rundt på internett eller i sosiale medier. Og vi trenger ikke mer røyk, ei heller flere banale forhåpninger, og enda mindre flere pseudofilosofiske overbevisninger.
Her nøyer vi oss med at hver enkelt gradvis blir mer bevisst i henhold til sine egne utviklingsnivåer. Husk at vi ikke er med i et kappløp. Hver og en vet hva de lærer, og hva de praktiserer.
Hilsen til alle!
Takk for forståelsen!
Problemet med overtenking
La ikke tankene tynge livet ditt.
Prøv å ikke forveksle dyp refleksjon
eller resonnement med en mental byrde.
Om folk bare visste at...
At du kan pusse tennene med kokosolje og fukte huden med bare banan eller honning. At det ikke finnes noen sjampo som natron, og ingen bedre flokeløser enn eddik. At eføyvann gjør håret mykt og glansfullt, og at det ikke finnes noen bedre hårkur enn eggeplomme. At du kan lysne håret med kamille, gjøre det mørkere med valnøttskall, dekke grått hår med vann fra potetskrell, og lysne noen nyanser av brunt med en maske av kanel, sitron og honning... At du kan vaske tallerkener, gulv og glass med sitrusvann. At det er veldig enkelt å ikke forbruke plastavfall. At det alltid finnes et sted å grave ned organisk avfall. At en blanding av alkohol, hydrogenperoksid og eddik er et kraftig soppdrepende middel, akkurat som oreganoolje, natron, hvitløk eller kokosolje. At du kan lage antibiotika med hvitløk, eddik og honning... At du virkelig trenger lite for å leve godt! At det å forlate systemet ikke er å kjempe mot noen! Du trenger ikke å være en utstøtt som er ute av stand til å delta i sosiale spill... ... Man kan gjøre mye med lite... bare ved å innse at "vi" velger hvordan.
Luciana Campora.
Fra boken av PauAnja.
Sjamanen fra den store savannen.
Når noen gjør en feil!
Det finnes en afrikansk stamme som har en veldig vakker skikk. Når noen gjør noe skadelig og galt, tar de personen med til midten av landsbyen, og hele stammen samler seg og slår ring rundt vedkommende.
I to dager forteller de personen om alle de gode tingene han eller hun har gjort.
Stammen tror at hvert menneske kommer til verden som et godt vesen. Hver og en av oss ønsker trygghet, kjærlighet, fred og lykke.
Men noen ganger, i søken etter disse tingene, gjør mennesker feil.
Samfunnet oppfatter disse feilene som et rop om hjelp.
Derfor samles de for å veilede vedkommende, for å koble dem tilbake til sin sanne natur, for å minne dem på hvem de egentlig er, inntil de fullt ut husker den sannheten de midlertidig hadde mistet kontakten med.
Sawabona Shikoba!
-
SAWBONA er en hilsen brukt i Sør-Afrika og betyr: «Jeg respekterer deg, jeg verdsetter deg, du er viktig for meg».
-
Som svar sier man: SHIKOBA, som betyr: «Da eksisterer jeg for deg».
Kjærlighet er ikke tilknytning. Kjærlighet gir ikke sorg. I kjærligheten finnes det verken fortvilelse eller håp. Kjærligheten kan ikke gjøres respektabel eller bli en del av det sosiale systemet. Når den ikke er til stede, begynner begjæret i alle sine former.
Å eie og å bli eid betraktes som en form for kjærlighet. Dette instinktet til å eie – en person eller et stykke av noe som er ens eiendom – kommer ikke bare fra samfunnets krav eller fra omstendighetene, men springer ut fra en mye dypere kilde. Det stammer fra ensomhetens dyp. Hver og en prøver å fylle denne ensomheten på forskjellige måter: med drikking, med organisert religion, tro, en eller annen form for aktivitet, osv. Alt dette er virkelighetsflukt, men ensomheten er der fortsatt.
Å forplikte seg til en organisasjon, en tro eller en aktivitet, er å bli eid av dem negativt; og positivt sett er det å eie dem. Både den negative og den positive trangen til å eie består i å gjøre godt, forandre verden, og i den såkalte kjærligheten. Å kontrollere en annen, forme en annen i kjærlighetens navn, er uttrykk for instinktet om å finne trygghet, beskyttelse og velvære hos en annen. Å glemme seg selv gjennom en annen eller gjennom en aktivitet, bidrar til tilknytning. Fra denne tilknytningen kommer smerte og fortvilelse, og ut av dette oppstår reaksjonen for å løsrive seg. Og i denne motsetningen mellom tilknytning og løsrivelse oppstår konflikt og frustrasjon.
Det finnes ingen flukt fra ensomheten; den er et faktum, og å flykte fra fakta skaper forvirring og smerte.
Men å ikke eie noe er en ekstraordinær tilstand, å ikke engang eie en idé, å vite hvordan man lar en person eller en ting være i fred. Når ideen, tanken slår rot, blir det umiddelbart en besittelse, og da begynner kampen for å bli fri. Og denne friheten er ikke frihet i det hele tatt; den er bare en reaksjon. Reaksjonene slår rot, og livet vårt er jordsmonnet der røttene har utviklet seg. Å kutte alle røttene, én etter én, er en psykologisk absurditet. Det lar seg ikke gjøre. Bare faktumet må innsees – ensomheten –, og da forsvinner alle de andre tingene.
Jiddu Krishnamurti (Diario1).
La mennesker gå som ikke er klare til å elske deg. Dette er det vanskeligste du vil måtte gjøre i livet ditt, og samtidig det viktigste. Slutt å ha vanskelige samtaler med mennesker som ikke ønsker å forandre seg. Slutt å møte opp for mennesker som ikke har interesse av din tilstedeværelse. Jeg vet at instinktet ditt er å gjøre alt du kan for å vinne anerkjennelsen til dem rundt deg, men det er en impuls som stjeler tiden, energien og både den mentale og fysiske helsen din.
Når du begynner å kjempe for et liv fylt med glede, interesse og engasjement, vil ikke alle være klare til å følge deg dit. Det betyr ikke at du må endre hvem du er – det betyr at du må gi slipp på mennesker som ikke er klare til å bli med deg.
Hvis du blir utelatt, fornærmet, glemt eller ignorert av mennesker du gir tiden din til, gjør du deg selv ingen tjeneste ved fortsatt å gi dem energien og livet ditt. Sannheten er at du ikke er for alle, og ikke alle er for deg.
Dette er det som gjør det så spesielt når du finner mennesker du har gjensidig vennskap eller kjærlighet med. Du vil vite hvor verdifullt det er, fordi du har erfart hva det ikke er.
Jo mer tid du bruker på å prøve å bli elsket av noen som ikke er i stand til det, desto mer tid mister du – tid som kunne gitt deg muligheten til en slik forbindelse med noen andre.
Det finnes milliarder av mennesker på denne planeten, og mange av dem vil møte deg på ditt nivå av interesse og engasjement.
Jo lenger du fortsetter å involvere deg med mennesker som bruker deg som en støtte, en reserve eller en terapeut for sin egen emosjonelle helbredelse, desto lenger beveger du deg bort fra fellesskapet du egentlig ønsker deg.
Kanskje, hvis du slutter å møte opp, vil de ikke oppsøke deg. Kanskje, hvis du slutter å prøve, vil forholdet ta slutt. Kanskje, hvis du slutter å sende meldinger, vil telefonen din forbli stille i ukevis.
Det betyr ikke at du ødela forholdet – det betyr at det eneste som holdt det oppe var energien du alene ga for å opprettholde det. Det er ikke kjærlighet, det er tilknytning. Det er å ønske å gi en sjanse til noen som ikke fortjener det!
Det mest verdifulle du har i livet ditt er tiden og energien din, for begge deler er begrenset. Det du gir din tid og energi til, vil definere din tilværelse.
Når du innser dette, begynner du å forstå hvorfor du blir så engstelig når du tilbringer tid med mennesker, i aktiviteter, på steder eller i situasjoner som ikke er bra for deg.
Du vil begynne å forstå at det aller viktigste du kan gjøre for deg selv, og for alle dem du har rundt deg, er å beskytte energien din mer innbitt enn noe annet.
Gjør livet ditt til en trygg havn, der kun mennesker som er «kompatible» med deg slippes inn.
Du er ikke ansvarlig for å redde noen. Du er ikke ansvarlig for å overbevise dem om å forbedre seg. Det er ikke din oppgave å eksistere for andre og gi dem livet ditt!
For hvis du føler deg dårlig, hvis du føler deg forpliktet, vil du bli roten til alle dine egne problemer ved å insistere, og i frykt for at de ikke vil gjengjelde de tjenestene du har gitt dem. Din eneste forpliktelse er å innse at du er herre over din egen skjebne, og å akseptere den kjærligheten du mener at du fortjener.
Bestem deg for at du fortjener ekte vennskap, sann forpliktelse og fullstendig kjærlighet med sunne og fremgangsrike mennesker. Så kan du vente og se hvor mye alt begynner å forandre seg.
– Anthony Hopkins